Begreper
Slå opp et begrep og finn forklaringen. 116 begreper så langt.
Fant ingen begreper som passer.
A
- Hvor langt en periodisk funksjon svinger over og under likevektslinja. For er amplituden . R2
- Setningen som knytter integrasjon og derivasjon sammen: Den deriverte av arealfunksjonen er , og derfor er . R2S2
- En funksjon på formen . Grafen er en parabel med toppunkt når og bunnpunkt når . 1P2P1T10. trinn
- Et lån der du betaler det samme beløpet (terminbeløpet) hver termin. Terminbeløpet finnes med summen av en geometrisk rekke. R2S22P
- En funksjon er en antiderivert til hvis . Alle antideriverte skiller seg med en konstant. R2S2
- Hvor stor en flate er, målt i kvadratenheter som og . 1P2P5. trinn6. trinn7. trinn8. trinn9. trinn10. trinn
- En rekke der differansen mellom to påfølgende ledd er konstant, . Summen er antall ledd ganger gjennomsnittet av første og siste ledd. R2S2
- En linje som grafen kommer vilkårlig nær, uten nødvendigvis å treffe den. 1TR1
B
- Grenseverdien av Riemannsummer når bredden på bitene går mot 0. For en positiv funksjon er det arealet under grafen fra til . R2S2
- En måte å skrive en del av en hel på. 34 betyr at helheten er delt i 4 like store deler, og at vi har 3 av dem. 4. trinn5. trinn6. trinn7. trinn
- Den største bestanden omgivelsene kan tåle over tid. I en logistisk modell er bæreevnen grenseverdien . R1S1
D
- Mengden av alle -verdier vi kan sette inn i funksjonen. Skrives . 1P2P1TR1S1
- Å skrive en brøk med faktorisert nevner som en sum av enklere brøker, som . R2
- En funksjon som er gitt ved ulike uttrykk på ulike deler av definisjonsmengden. 1TR1
- Produktregelen baklengs: . Brukes når integranden er et produkt, for eksempel . R2
- Den deriverte av den deriverte, . Den forteller hvordan stigningstallet endrer seg, altså hvordan grafen krummer. R1S1
- Stigningstallet til tangenten i et punkt, altså hvor fort funksjonen endrer seg akkurat der. Skrives . R1S1
- Regler som gjør at vi kan derivere uten å bruke definisjonen hver gang, som og . R1S1
- En funksjon er deriverbar i et punkt hvis grenseverdien som definerer den deriverte finnes der, altså hvis grafen har én bestemt tangent. R1
- Uttrykket , som er stigningstallet til sekanten mellom og . R1
- Tiden det tar før en størrelse med eksponentiell vekst er doblet. For nedgang heter det halveringstid. 1P2P1TR1S1
E
- En funksjon der variabelen står i eksponenten, som . Den vokser (eller avtar) med en fast prosent per enhet. 1T1P2PR1S1
- En likning der den ukjente står i eksponenten, som eller . 1TR1S1
- Vekst der størrelsen øker med en fast prosent per tidsenhet. Vekstfarten er proporsjonal med størrelsen. 1T1P2PR1S1
- Et punkt der funksjonen har en største eller minste verdi, enten lokalt (toppunkt, bunnpunkt) eller globalt. 1P2P1TR1S1
- Sirkelen med radius 1 og sentrum i origo. For en vinkel er punktet på sirkelen . R21T
- Grenseverdien når nærmer seg bare fra én side: fra venstre () eller fra høyre (). R1
- Det irrasjonale tallet . Det er grunntallet i den naturlige eksponentialfunksjonen og den naturlige logaritmen . 1TR1S1
É
F
- Den deriverte av posisjonsvektoren. Den peker i bevegelsesretningen, og lengden er farten. R1R2Fy1
- Et forhold sammenligner to størrelser ved å dele den ene på den andre. Ordet «per» betyr «delt på». 1P2P8. trinn9. trinn10. trinn
- Tallet mellom 0 og 1 som forteller hvor godt en regresjonsmodell passer til dataene. 1 betyr perfekt tilpasning. 1P1T2PR1S1
- En oppskrift med bokstaver som viser hvordan én størrelse regnes ut fra andre, for eksempel . 1P2P8. trinn9. trinn10. trinn
- En oversikt som viser hvor et uttrykk er positivt og negativt. Heltrukket linje betyr positiv, stiplet linje betyr negativ, og 0 markerer nullpunktene. 1TR1S1
- En regel som gir nøyaktig én verdi for hver verdi av . Kan vises med ord, tabell, formel eller graf. 1P2P1T8. trinn9. trinn10. trinn
- En ordnet liste med tall, Tallene kalles ledd, og er ledd nummer . R2S21T
G
- En rekke der forholdet mellom to påfølgende ledd er konstant, . En uendelig geometrisk rekke konvergerer når . R2S2
- Hvor mye en funksjon endrer seg i gjennomsnitt per enhet på -aksen over et intervall. Det er stigningstallet til sekanten. 1P2P1TR1S1
- Tallet som funksjonsverdiene nærmer seg når nærmer seg et bestemt tall (eller uendelig). R1
H
I
K
- Regelen for å derivere en sammensatt funksjon : deriver den ytre funksjonen, og gang med den deriverte av kjernen. R1
- Regelen . Den brukes til å faktorisere og til å fjerne kvadratrøtter fra en teller eller nevner. 10. trinn1TR1
- En funksjon er kontinuerlig i hvis finnes, grenseverdien finnes, og de er like. Grafen kan tegnes uten å løfte blyanten. R1
- En uendelig rekke konvergerer hvis delsummene nærmer seg et bestemt tall når . Ellers divergerer den. R2S2
- Tre akser (, og ) som står vinkelrett på hverandre og møtes i origo. Et punkt har tre koordinater, . R2
- Hvilken vei grafen bøyer seg. Hul side opp (konveks, ) når , hul side ned (konkav, ) når . R1S1
- Alle punkter som har avstand fra sentrum . R2
- er det positive tallet som ganget med seg selv blir . fordi . 1P8. trinn9. trinn10. trinn
- Regelen for å derivere en brøk: . R1
L
- Lengden (absoluttverdien) av er , fra Pytagoras. R1R2Fy1
- Den vannrette linja som en periodisk funksjon svinger rundt. Den ligger midt mellom største og minste verdi. R2
- To uttrykk med likhetstegn mellom, for eksempel . Løsningen er verdien av som gjør påstanden sann. 1P2P7. trinn8. trinn9. trinn10. trinn
- Et plan gjennom med normalvektor har likningen . R2
- To (eller flere) likninger med to (eller flere) ukjente som skal gjelde samtidig. Løsningen er et par . 2P1T10. trinn
- En funksjon på formen . Grafen er en rett linje med stigningstall som skjærer -aksen i . 1P2P1T8. trinn9. trinn10. trinn
- En loddrett linje som grafen nærmer seg mens funksjonsverdiene vokser mot eller . 1TR1
- Logaritmen svarer på spørsmålet «hva må grunntallet opphøyes i?». fordi . 1TR1S1
- En likning der den ukjente står inni en logaritme, som eller . 1TR1S1
- Reglene , og . De gjelder for alle grunntall, også . 1TR1S1
- Vekst som starter nesten eksponentielt, men flater ut mot en øvre grense, bæreevnen. Grafen er S-formet. R1S1S2
M
- Hvor fort en funksjon endrer seg i ett bestemt øyeblikk. Den momentane vekstfarten i er . 1P1TR1S1
- En størrelse består av måltall og enhet, for eksempel 3,5 m. Forstavelsene kilo, hekto, deka, desi, centi og milli betyr 1000, 100, 10, 1/10, 1/100 og 1/1000. 1P2P5. trinn6. trinn7. trinn8. trinn9. trinn10. trinn
N
- Logaritmen med grunntall . er tallet du må opphøye i for å få . R1S1
- Tallet under brøkstreken. Det forteller hvor mange like store deler helheten er delt i. 4. trinn5. trinn6. trinn7. trinn
- En vektor som står vinkelrett på et plan. Planet har normalvektor . R2
- Å regne ut et integral tilnærmet med en algoritme, for eksempel trapesmetoden eller Simpsons metode, i stedet for med en antiderivert. R2
O
- Legemet vi får når en graf roteres om -aksen. Volumet er summen av uendelig mange tynne sylinderskiver. R2
- Funksjonen som går baklengs: Hvis , er . Grafen er grafen til speilet om linja . R1
- To størrelser er omvendt proporsjonale når produktet alltid er det samme tallet . Da er . 1P10. trinn
- Å finne den beste løsningen, altså største eller minste verdi av en størrelse, ofte ved å derivere og sette den deriverte lik null. 1PR1S1
P
- To vektorer er parallelle hvis den ene er et tall ganger den andre: . R1R2
- En beskrivelse av en linje eller kurve der både og er gitt som funksjoner av en parameter , ofte tiden. R1R2
- Lengden av ett helt svingningsmønster. For er perioden . R2
- Et tall skrevet som , der grunntallet ganges med seg selv ganger. kalles eksponenten. 7. trinn8. trinn9. trinn10. trinn1P1TR1
- Den deriverte av er : eksponenten flyttes ned foran, og eksponenten blir én mindre. R1S1
- Reglene for å regne med potenser med samme grunntall eller samme eksponent, som . 9. trinn10. trinn1P1TR1
- Regelen for å derivere et produkt: . R1
- Projeksjonen av på er den delen av som peker i retningen til , som en skygge. R2
- Promille betyr «per tusen». ‰ =p1000, og 1 ‰ er . 1P
- To størrelser er proporsjonale når forholdet yx alltid er det samme tallet . Da er , og grafen er en rett linje gjennom origo. 1P8. trinn9. trinn10. trinn
- Prosent betyr «per hundre». . Prosent gjør det mulig å sammenligne størrelser av ulik størrelse. 1P2P8. trinn9. trinn10. trinn
- Prosenten skrevet som desimaltall: har prosentfaktor p100. har prosentfaktor . 1P2P10. trinn
- Differansen mellom to prosenttall. Fra 4 % til 6 % er en økning på 2 prosentpoeng, men på 50 prosent. 1P2P
R
- Et vinkelmål: vinkelen der buen på en sirkel er like lang som radien. En hel omdreining er radianer. R2
- Å finne den funksjonen av en valgt type som passer best til et sett med datapunkter. 1P1T2PR1S1
- Summen av leddene i en følge: Summen av de første leddene kalles delsummen . R2S2
- Å definere hvert ledd ut fra det eller de forrige leddene, som . Passer godt for programmering. R2S2
- En vektor som peker langs en linje. Alle vektorer parallelle med den kan brukes som retningsvektor. R1R2
- En sum av rektangler som tilnærmer arealet under en graf: . Når rektanglene blir smalere, nærmer summen seg integralet. R2
S
- En funksjon der resultatet av én funksjon settes inn i en annen, som . Den indre funksjonen kalles kjernen. R1
- En enhet som består av to enheter, for eksempel km/h, kr/kg, g/cm³ og kWh. «Per» betyr «delt på». 1P2P
- En rett linje som går gjennom to punkter på en graf. Stigningstallet er den gjennomsnittlige vekstfarten mellom punktene. R1S11T
- For en vinkel er og førstekoordinaten og andrekoordinaten til punktet på enhetssirkelen. . R21T
- En størrelse som bare har tallverdi, ikke retning. Eksempler er temperatur, masse, tid og lengde. R1Fy1
- Et tall laget av to vektorer: . Det er 0 når vektorene står vinkelrett. R1R2
- Punktet der to grafer krysser hverandre. Der har funksjonene samme verdi. 1P2P1T8. trinn9. trinn10. trinn
- Tallet . Absoluttverdien er volumet av parallellepipedet (den skjeve esken) som vektorene utspenner. R2
- Et tall skrevet som , der og er et heltall. Brukes for svært store og svært små tall. 1P2P1T9. trinn10. trinn
- Hvor mye endrer seg når øker med 1. For en rett linje er stigningstallet . 9. trinn10. trinn1T1P2PR1S1
- Vektorer legges sammen ved å plassere dem etter hverandre (hode til hale). Summen er pila fra start til slutt. R1Fy1
T
- En rett linje som berører grafen i ett punkt og har samme retning som grafen der. R1S11T
- Likningen for tangenten til grafen i punktet : en rett linje med stigningstall . R1S1
- Tallet over brøkstreken. Det forteller hvor mange av de like store delene vi har. 4. trinn5. trinn6. trinn7. trinn
- En likning der den ukjente står inni en trigonometrisk funksjon, som . Den har vanligvis uendelig mange løsninger. R2
- Likheter mellom trigonometriske uttrykk som gjelder for alle vinkler, som og . R2
U
V
- Tallet vi ganger med for hver tidsenhet ved prosentvis endring. En økning på % gir vekstfaktor 1+p100. 10. trinn1T1P2PR1
- En størrelse med både lengde og retning, tegnet som en pil. Eksempler er forflytning, fart og kraft. R1R2Fy1
- En vektor som står vinkelrett på både og . Lengden er arealet av parallellogrammet de utspenner. R2
- Et punkt der grafen skifter krumning, fra hul side opp til hul side ned eller omvendt. Der skifter fortegn. R1S1
- Mengden av alle -verdier funksjonen kan gi. Skrives . 1P2P1TR1S1
- To linjer i rommet som verken er parallelle eller skjærer hverandre. De går «forbi» hverandre. R2
- To vektorer står vinkelrett på hverandre nøyaktig når skalarproduktet er 0. R1R2
- Hvor mye plass noe tar opp, målt i kubikkenheter som og , eller i liter. 1P2P5. trinn6. trinn7. trinn8. trinn9. trinn10. trinn