Derivasjon av eksponential- og logaritmefunksjoner

Funksjonen som er sin egen deriverte, og hvorfor den deriverte av ln x er 1/x.

R1
Utforsk

Start her: utforsk

En bakteriekultur starter med 100 bakterier og dobles hver time. Jo flere bakterier det er, jo flere nye blir det per time. Hvor fort vokser kulturen akkurat nå, og hvordan henger det sammen med hvor mange bakterier det er?

Flytt punktet langs grafen. Den oransje linja er tangenten, og stigningstallet er vekstfarten akkurat i det øyeblikket.

12345500100015002000250030003500tid (timer)bakterier
antall bakteriertangenten
Etter 2 timer: 400 bakterier.
Vekstfart akkurat nå: 277 nye bakterier per time.
Vekstfart delt på antall: 0,693

Prøv dette:

  1. Sammenlign antall bakterier og vekstfarten etter 1, 2 og 3 timer. Hva skjer med vekstfarten når antallet dobles?
  2. Se på den nederste linja i avlesningen. Endrer den seg når du flytter punktet?
  3. Tenk deg en kultur som tredobles hver time i stedet. Tror du forholdet blir større eller mindre?
Forklaring

Forklaring

Stigningstallet er proporsjonalt med høyden

I bakteriemodellen var vekstfarten delt på antallet alltid 0,6930{,}693, uansett tidspunkt. Etter 2 timer var det 400 bakterier og vekstfarten 277 per time. Etter 3 timer var det 800 bakterier og vekstfarten 555 per time. Vekstfarten er proporsjonal med størrelsen.

Grafen til en eksponentialfunksjon axa^x har denne egenskapen: Er grafen dobbelt så høy, er den dobbelt så bratt. Stigningstallet er altså høyden ganget med et fast tall kk:

(ax)′=k⋅ax(a^x)' = k \cdot a^x

Tallet kk avhenger bare av grunntallet aa. Siden a0=1a^0 = 1, er kk stigningstallet til grafen i x=0x = 0. Med tangenter kan vi måle det: For a=2a = 2 er k≈0,69k \approx 0{,}69, og for a=3a = 3 er k≈1,10k \approx 1{,}10.

Tallet e

Når a=2a = 2 er kk for liten, og når a=3a = 3 er kk for stor. Et sted mellom 2 og 3 finnes det et grunntall der kk er nøyaktig 1. Det tallet er Eulers tallEulers tallDet irrasjonale tallet e≈2,71828e \approx 2{,}71828. Det er grunntallet i den naturlige eksponentialfunksjonen exe^x og den naturlige logaritmen ln⁡x\ln x. e≈2,718e \approx 2{,}718. For exe^x er stigningstallet altså lik høyden, og vi får den vakreste regelen i hele derivasjonen:

(ex)′=ex(e^x)' = e^x

Modell: Finn tallet e

Her er f(x)=axf(x) = a^x med tangenten i x=0x = 0. Endre aa til stigningstallet til tangenten blir 1. Hvilket tall havner du på?

−3−2−1123−1123456
f(x)=axf(x) = a^xtangentix=0tangent i x = 0
Stigningstallet i x=0x = 0 er ln⁡a=0,6931\ln a = 0{,}6931

Modell: Stigning lik høyde

For exe^x er stigningstallet til tangenten nøyaktig lik funksjonsverdien. Flytt punktet og sammenlign tallene.

−3−2−112−112345678
f(x)=exf(x) = e^xtangenttangent
Høyde: f(0,5)=1,649f(0{,}5) = 1{,}649
Stigningstall: f′(0,5)=1,649f'(0{,}5) = 1{,}649

Fra eˣ til aˣ

Alle positive tall kan skrives som en potens av ee: a=eln⁡aa = e^{\ln a}. Da er

ax=(eln⁡a)x=e(ln⁡a)⋅xa^x = \left(e^{\ln a}\right)^x = e^{(\ln a) \cdot x}

Grafen til axa^x er altså grafen til exe^x klemt sammen langs xx-aksen med faktoren ln⁡a\ln a. Høydene er de samme, men de nås ln⁡a\ln a ganger så fort. Da blir alle stigningstall ln⁡a\ln a ganger så store:

(ax)′=ax⋅ln⁡a(a^x)' = a^x \cdot \ln a

Tallet kk vi lette etter er altså ln⁡a\ln a. Sjekk: ln⁡2≈0,69\ln 2 \approx 0{,}69 og ln⁡3≈1,10\ln 3 \approx 1{,}10.

Les mer Utregningen med grenseverdier

Her er den samme regelen utledet fra definisjonen av den deriverte.

Steg 1: Faktoren kk. Differansekvotienten til axa^x er

ax+h−axh=ax⋅ah−axh=ax⋅ah−1h\frac{a^{x+h} - a^x}{h} = \frac{a^x \cdot a^h - a^x}{h} = a^x \cdot \frac{a^h - 1}{h}

Brøken ah−1h\frac{a^h - 1}{h} inneholder ikke xx. Grenseverdien k=lim⁡h→0ah−1hk = \lim\limits_{h \to 0} \frac{a^h - 1}{h} er derfor et fast tall, og (ax)′=ax⋅k(a^x)' = a^x \cdot k.

Steg 2: Definisjonen av ee. ee er grunntallet der denne grenseverdien er 1:

lim⁡h→0eh−1h=1\lim_{h \to 0} \frac{e^h - 1}{h} = 1

Tabellen viser at det stemmer for e≈2,718e \approx 2{,}718:

hh0,10{,}10,010{,}010,0010{,}001
eh−1h\frac{e^h - 1}{h}1,05171{,}05171,00501{,}00501,00051{,}0005

Steg 3: Bytt aa med eln⁡ae^{\ln a}. Da er ah=ehln⁡aa^h = e^{h \ln a}. Vi setter u=hln⁡au = h \ln a, slik at h=uln⁡ah = \frac{u}{\ln a}. Når h→0h \to 0, går også u→0u \to 0:

ah−1h=eu−1uln⁡a=eu−1u⋅ln⁡a ⟶ 1⋅ln⁡a=ln⁡a\frac{a^h - 1}{h} = \frac{e^{u} - 1}{\dfrac{u}{\ln a}} = \frac{e^{u} - 1}{u} \cdot \ln a \ \longrightarrow\ 1 \cdot \ln a = \ln a

Grenseverdien er altså ln⁡a\ln a, og (ax)′=axln⁡a(a^x)' = a^x \ln a. Talleksempel med a=2a = 2 og h=0,001h = 0{,}001: 20,001−10,001≈0,6934\frac{2^{0{,}001} - 1}{0{,}001} \approx 0{,}6934, mens ln⁡2≈0,6931\ln 2 \approx 0{,}6931.

Hvorfor finnes ee? Grenseverdien k(a)k(a) vokser når aa vokser, og den er under 1 for a=2a = 2 og over 1 for a=3a = 3. Da må den være nøyaktig 1 for ett tall mellom 2 og 3. Å bevise at k(a)k(a) faktisk er kontinuerlig og voksende krever mer teori enn vi har her. Det er temaet i et universitetskurs i analyse.

Den naturlige logaritmen

ln⁡x\ln x er den omvendte funksjonen til exe^x. Grafen er speilet om linja y=xy = x, og da blir stigningstallene omvendte: der exe^x har stigningstall eae^a (og høyde eae^a), har ln⁡x\ln x stigningstall 1ea\frac{1}{e^a}. Med x=eax = e^a gir det

(ln⁡x)′=1x(\ln x)' = \frac{1}{x}

Modell: Stigningstallet til ln x

1234567−3−2−1123
f(x)=ln⁡xf(x) = \ln xtangenttangent
f′(1)=11=1f'(1) = \dfrac{1}{1} = 1

Prøv dette:

  1. Hva skjer med stigningstallet til ln⁡x\ln x når xx blir stor? Hva betyr det for grafen?
  2. For hvilken aa er stigningstallet i x=0x = 0 negativt? Hvordan ser grafen ut da?

Oversikt

f(x)f(x)f′(x)f'(x)
exe^xexe^x
axa^xaxln⁡aa^x \ln a
ln⁡x\ln x1x
ekxe^{kx}kekxk e^{kx} (se kjerneregelen)
Eksempler

Gjennomgåtte eksempler

Eksempel 1: Blandet funksjon

Deriver f(x)=3ex−x2+4ln⁡xf(x) = 3e^x - x^2 + 4\ln x.

Deriver ledd for ledd: (3ex)′=3ex(3e^x)' = 3e^x, (x2)′=2x(x^2)' = 2x og (4ln⁡x)′=4x(4\ln x)' = \dfrac{4}{x}.
f′(x)=3ex−2x+4xf'(x) = 3e^x - 2x + \dfrac{4}{x}.
Eksempel 2: Et annet grunntall

Deriver g(x)=5⋅2xg(x) = 5 \cdot 2^x og finn g′(3)g'(3).

g′(x)=5⋅2xln⁡2g'(x) = 5 \cdot 2^x \ln 2.
g′(3)=5⋅8⋅ln⁡2=40ln⁡2≈27,7g'(3) = 5 \cdot 8 \cdot \ln 2 = 40 \ln 2 \approx 27{,}7.
Eksempel 3: Tangenten til ln x

Finn tangentlikningen til f(x)=ln⁡xf(x) = \ln x i x=1x = 1.

f(1)=ln⁡1=0f(1) = \ln 1 = 0. Punktet er (1,0)(1, 0).
f′(x)=1xf'(x) = \dfrac{1}{x}, så f′(1)=1f'(1) = 1.
y−0=1⋅(x−1)y - 0 = 1 \cdot (x - 1), altså y=x−1y = x - 1.
Vanlige feil

Vanlige feil

  • Å bruke potensregelen på exe^x. (ex)′≠xex−1(e^x)' \neq x e^{x-1}. Potensregelen gjelder når grunntallet er variabelen, ikke eksponenten.
  • Å glemme ln⁡a\ln a. (2x)′=2xln⁡2(2^x)' = 2^x \ln 2, ikke 2x2^x.
  • Å tro at ee er en variabel. ee er et tall. Derfor er (e2)′=0(e^2)' = 0 og (e⋅x)′=e(e \cdot x)' = e.
  • Å skrive (ln⁡x)′=1ln⁡x(\ln x)' = \frac{1}{\ln x}. Riktig er 1x.
  • Å overse logaritmeregler. ln⁡(3x)=ln⁡3+ln⁡x\ln(3x) = \ln 3 + \ln x, så (ln⁡3x)′=1x(\ln 3x)' = \frac{1}{x}.
Huskelapp

Huskelapp

  • (ex)′=ex(e^x)' = e^x
  • (ax)′=axln⁡a(a^x)' = a^x \ln a
  • (ln⁡x)′=1x(\ln x)' = \dfrac{1}{x} for x>0x > 0
  • e≈2,718e \approx 2{,}718 er grunntallet som gir stigningstall 1 i x=0x = 0.
  • ee er et tall: (e2)′=0(e^2)' = 0.
Oppgaver

Øv selv