Den deriverte som stigningstall

Hvor bratt er en graf i ett bestemt punkt? Fra sekant til tangent, og til definisjonen av den deriverte.

R1
Fint å kunne først: Stigningstall for rette linjerGjennomsnittlig vekstfartGrenseverdier
Utforsk

Start her: utforsk

Speedometeret i en bil viser 80 km/t. Men hva betyr det egentlig å ha farten 80 km/t akkurat nå? Fart er strekning delt på tid. I ett enkelt øyeblikk går det ingen tid, og bilen flytter seg ikke.

En ball triller ned en bakke. Grafen viser hvor langt den har trillet (i meter) etter tt sekunder. Hvor fort går ballen akkurat når det har gått 2 sekunder?

123448121620242832tid (s)strekning (m)
strekningen ballen har trilletlinja gjennom de to punktene
Fra 2 s til 3 s triller ballen 10 m på 1 s.
Snittfart i dette tidsrommet: 10 m/s.

Prøv dette:

  1. Gjør tidsrommet kortere og kortere. Hvilket tall nærmer snittfarten seg? Det er farten akkurat etter 2 sekunder.
  2. Hva skjer med den oransje linja når tidsrommet blir veldig kort?
  3. Velg et annet tidspunkt, for eksempel 1 s eller 3 s. Hva blir farten akkurat da? Ser du et mønster?
Forklaring

Forklaring

1. Gjennomsnittlig vekstfart er stigningstallet til en sekant

I ballmodellen regnet du ut snittfarten fra 2 s til 3 s: ballen trillet 2⋅32−2⋅22=102 \cdot 3^2 - 2 \cdot 2^2 = 10 m på 1 s, altså 10 m/s. Det er stigningstallet til den oransje linja. Når tidsrommet ble kortere, nærmet snittfarten seg 8 m/s.

For en rett linje er svaret enkelt: Linja er like bratt overalt. En kurve er brattere noen steder og slakere andre steder. Spørsmålet blir derfor: Hvor bratt er grafen i ett bestemt punkt?

Velg to punkter på grafen til ff, i x=ax = a og x=bx = b. Linja gjennom dem kalles en sekantSekantEn rett linje som går gjennom to punkter på en graf. Stigningstallet er den gjennomsnittlige vekstfarten mellom punktene.. Stigningstallet til sekanten er den gjennomsnittlige vekstfartenGjennomsnittlig vekstfartHvor mye en funksjon endrer seg i gjennomsnitt per enhet på xx-aksen over et intervall. Det er stigningstallet til sekanten. mellom aa og bb:

ΔyΔx=f(b)−f(a)b−a\frac{\Delta y}{\Delta x} = \frac{f(b) - f(a)}{b - a}

2. Skriv avstanden som hh

La avstanden mellom punktene være hh, slik at b=a+hb = a + h. Da blir stigningstallet

f(a+h)−f(a)h\frac{f(a+h) - f(a)}{h}

Dette uttrykket kalles differansekvotientenDifferansekvotientUttrykket f(a+h)−f(a)h\frac{f(a+h) - f(a)}{h}, som er stigningstallet til sekanten mellom x=ax = a og x=a+hx = a + h..

3. La hh gå mot 0

Når hh blir mindre, glir det andre punktet nærmere aa. Sekanten nærmer seg da tangentenTangentEn rett linje som berører grafen i ett punkt og har samme retning som grafen der., altså linja som bare så vidt berører grafen i punktet. GrenseverdienGrenseverdiTallet som funksjonsverdiene nærmer seg når xx nærmer seg et bestemt tall (eller uendelig). kaller vi den deriverteDen deriverteStigningstallet til tangenten i et punkt, altså hvor fort funksjonen endrer seg akkurat der. Skrives f′(x)f'(x). av ff i aa:

f′(a)=lim⁡h→0f(a+h)−f(a)hf'(a) = \lim_{h \to 0} \frac{f(a+h) - f(a)}{h}

Modell: Fra sekant til tangent

Dra hh mot 0, eller trykk på knappen, og følg med på stigningstallet. Nærmer det seg et bestemt tall?

−3−2−1123−1123456789Δx = 1,50Δy = 5,25
Stigningstallet til sekanten: f(1+1,50)−f(1)1,50≈3,500\dfrac{f(1+1{,}50) - f(1)}{1{,}50} \approx \mathbf{3{,}500}

Dra det blå punktet for å flytte deg langs grafen.

Prøv dette:

  1. Med f(x)=x2f(x) = x^2 og a=1a = 1: Hvilket tall nærmer stigningstallet seg? Prøv a=2a = 2 og a=3a = 3 også. Ser du et mønster?
  2. Velg exe^x. Sammenlign stigningstallet med funksjonsverdien i punktet. Hva oppdager du?

Hva betyr f′(a)f'(a)?

Modell: Den deriverte er også en funksjon

Hvert punkt på grafen har sitt eget stigningstall. Hvis vi tegner alle stigningstallene som punkter, får vi grafen til en ny funksjon, f′f'.

f(x)=x3−3xf(x) = x^3 - 3x med tangent
−2−112−5−4−3−2−112345
Stigningstall i x=−1,0x = −1{,}0: 0,000{,}00 – grafen er flat her
Stigningstallet tegnet som punkter
−2−112−4−3−2−1123456789101112

Dra i den øverste grafen. Hvert sted du er innom, legger igjen et punkt i den nederste.

Spørsmål å tenke på:

  1. For f(x)=x3−3xf(x) = x^3 - 3x: Hvor er f′(x)=0f'(x) = 0? Hva skjer med grafen til ff der?
  2. Hvor er f′(x)f'(x) negativ? Hva gjør grafen til ff da?
  3. Velg ballkastet h(t)=20t−5t2h(t) = 20t - 5t^2. Når er ballen på det høyeste? Hva er h′(t)h'(t) da?
Eksempler

Gjennomgåtte eksempler

Eksempel 1: Finn f′(3) med definisjonen

La f(x)=x2f(x) = x^2. Bruk definisjonen til å finne f′(3)f'(3).

Regn ut f(3+h)f(3+h): f(3+h)=(3+h)2=9+6h+h2\quad f(3+h) = (3+h)^2 = 9 + 6h + h^2
Trekk fra f(3)=9f(3) = 9: f(3+h)−f(3)=6h+h2\quad f(3+h) - f(3) = 6h + h^2
Del på hh (vi har h≠0h \neq 0): 6h+h2h=6+h\quad \dfrac{6h + h^2}{h} = 6 + h
La h→0h \to 0: f′(3)=lim⁡h→0(6+h)=6\quad f'(3) = \lim\limits_{h \to 0} (6 + h) = 6. Tangenten i (3,9)(3, 9) har stigningstall 6.
Eksempel 2: Farten til en ball

En ball kastes rett opp. Høyden etter tt sekunder er h(t)=20t−5t2h(t) = 20t - 5t^2 meter. Finn farten etter 1 sekund.

Farten er den momentane vekstfarten til høyden, altså h′(1)h'(1).
h(1)=20−5=15h(1) = 20 - 5 = 15 og h(1+Δt)=20(1+Δt)−5(1+Δt)2=15+10Δt−5(Δt)2h(1 + \Delta t) = 20(1+\Delta t) - 5(1+\Delta t)^2 = 15 + 10\Delta t - 5(\Delta t)^2
h(1+Δt)−h(1)Δt=10Δt−5(Δt)2Δt=10−5Δt\dfrac{h(1+\Delta t) - h(1)}{\Delta t} = \dfrac{10\Delta t - 5(\Delta t)^2}{\Delta t} = 10 - 5\Delta t
h′(1)=lim⁡Δt→0(10−5Δt)=10h'(1) = \lim\limits_{\Delta t \to 0}(10 - 5\Delta t) = 10. Ballen er på vei opp med farten 10 m/s.
Eksempel 3: Numerisk tilnærming

Finn en tilnærmet verdi for f′(1)f'(1) når f(x)=exf(x) = e^x, ved å bruke h=0,001h = 0{,}001.

f(1,001)−f(1)0,001=e1,001−e0,001\dfrac{f(1{,}001) - f(1)}{0{,}001} = \dfrac{e^{1{,}001} - e}{0{,}001}
Med kalkulator eller Python får vi ≈2,7196\approx 2{,}7196.
Den eksakte verdien er f′(1)=e≈2,7183f'(1) = e \approx 2{,}7183. Tilnærmingen er god, og den blir bedre jo mindre hh vi velger.
Vanlige feil

Vanlige feil

  • Å sette h=0h = 0 med en gang. Da får du 00. Du må forenkle uttrykket og forkorte bort hh før du lar hh gå mot 0.
  • Å glemme parentesen. (a+h)2=a2+2ah+h2(a + h)^2 = a^2 + 2ah + h^2, ikke a2+h2a^2 + h^2.
  • Å blande f′(a)f'(a) og f(a)f(a). f(a)f(a) er høyden til grafen. f′(a)f'(a) er brattheten.
  • Å blande gjennomsnittlig og momentan vekstfart. Den første hører til en sekant over et intervall. Den andre hører til en tangent i ett punkt.
  • Å tro at alle funksjoner kan deriveres overalt. f(x)=∣x∣f(x) = |x| har en spiss i x=0x = 0. Der finnes ingen entydig tangent, og f′(0)f'(0) eksisterer ikke.
Huskelapp

Huskelapp

  • Gjennomsnittlig vekstfart fra aa til bb: f(b)−f(a)b−a\dfrac{f(b) - f(a)}{b - a}, som er stigningstallet til sekanten.
  • Definisjonen av den deriverte: f′(a)=lim⁡h→0f(a+h)−f(a)hf'(a) = \lim\limits_{h \to 0} \dfrac{f(a+h) - f(a)}{h}
  • f′(a)f'(a) er stigningstallet til tangenten, og den momentane vekstfarten i x=ax = a.
  • f′(a)>0f'(a) > 0: grafen stiger. f′(a)<0f'(a) < 0: grafen synker. f′(a)=0f'(a) = 0: grafen er flat (mulig topp- eller bunnpunkt).
  • Enhet: enheten til yy per enhet til xx.
Oppgaver

Øv selv