Analysens fundamentalteorem

Areal og stigningstall er to sider av samme sak. Teoremet som gjør integraler til noe vi kan regne ut på sekunder.

R2
Utforsk

Start her: utforsk

Et badekar fylles fra en kran. Hvor mye vannet renner inn med, varierer. Grafen viser hvor mange liter per minutt som renner inn. Hvor mye vann er det i karet etter en stund, og hvor fort øker vannmengden akkurat nå?

Flytt tiden. Det blå arealet er vannet som har rent inn så langt.

12345−1,5−1−0,50,511,522,5minutter
det som renner inn (liter per minutt)
Akkurat nå renner det inn 2 liter per minutt.
Til sammen har det rent inn 3,33 liter (det blå arealet).

Prøv dette:

  1. Flytt tiden ett kvarter minutt fram. Hvor mye øker vannmengden? Sammenlign med hvor mye som renner inn per minutt akkurat da.
  2. Når øker vannmengden raskest? Hvordan ser du det på grafen?
  3. Hva skjer med vannmengden etter 4,5 minutter, når grafen går under aksen? Hva kan det bety for badekaret?
Forklaring

Forklaring

Arealfunksjonen

Vannmengden i karet er summen av alt som har rent inn, altså arealet under grafen. Og hvor fort øker mengden akkurat nå? Like fort som kranen renner! Stigningstallet til arealet er høyden til grafen. Denne tilsynelatende enkle observasjonen er analysens fundamentalteorem.

La A(x)A(x) være arealet under grafen til ff fra et fast punkt aa til en variabel xx:

A(x)=∫axf(t) dtA(x) = \int_a^x f(t)\,dt

Del 1: A’(x) = f(x)

Øker vi xx med en liten hh, vokser arealet med en tynn stripe med bredde hh og høyde omtrent f(x)f(x):

A(x+h)−A(x)≈f(x)⋅h⇒A(x+h)−A(x)h≈f(x)A(x + h) - A(x) \approx f(x) \cdot h \quad \Rightarrow \quad \frac{A(x + h) - A(x)}{h} \approx f(x)

Når h→0h \to 0, blir tilnærmingen eksakt (for kontinuerlige ff). Altså er A′(x)=f(x)A'(x) = f(x): arealfunksjonen er en antiderivert til ff.

Modell: Arealfunksjonen og grafen

Flytt xx. Øverst ser du arealet under ff. Nederst er arealfunksjonen A(x)A(x). Stigningstallet til AA (den oransje tangenten) er alltid lik høyden f(x)f(x) (den oransje streken øverst).

Grafen til f(t)=1+t−t24f(t) = 1 + t - \tfrac{t^2}{4} med arealet fra 00 til xx
123456−2−112
Arealfunksjonen A(x)A(x), med tangent i xx
123456−112345678
Areal: A(3)=∫03(1+t−t24)dt≈5,25A(3) = \displaystyle\int_{0}^{3} \left(1 + t - \tfrac{t^2}{4}\right)dt \approx 5{,}25
Stigningstall til AA: A′(3)≈1,75A'(3) \approx 1{,}75, og høyden til grafen: f(3)=1,75f(3) = 1{,}75. De er like!

Prøv dette:

  1. Hvor er A(x)A(x) størst? Hva er ff der?
  2. Hva skjer med AA når grafen til ff går under xx-aksen?

Del 2: Regn ut integraler med antideriverte

La FF være en hvilken som helst antiderivert til ff. Siden AA også er en antiderivert, er A(x)=F(x)+CA(x) = F(x) + C. Fra A(a)=0A(a) = 0 får vi C=−F(a)C = -F(a), og dermed

∫abf(x) dx=A(b)=F(b)−F(a)\int_a^b f(x)\,dx = A(b) = F(b) - F(a)

Vi skriver ofte [F(x)]ab=F(b)−F(a)\big[F(x)\big]_a^b = F(b) - F(a).

Konsekvenser

  • Integraler kan regnes ut eksakt uten Riemannsummer.
  • Den totale endringen av en størrelse er integralet av endringsfarten: ∫abF′(x) dx=F(b)−F(a)\int_a^b F'(x)\,dx = F(b) - F(a).
  • Enhver kontinuerlig funksjon har en antiderivert (arealfunksjonen), selv om vi ikke kan skrive den med kjente funksjoner.
Eksempler

Gjennomgåtte eksempler

Eksempel 1: Et bestemt integral

Regn ut ∫02x2 dx\displaystyle\int_0^2 x^2\,dx.

En antiderivert er F(x)=x33F(x) = \frac{x^3}{3}.
[x33]02=83−0=83≈2,67\left[\frac{x^3}{3}\right]_0^2 = \frac{8}{3} - 0 = \frac{8}{3} \approx 2{,}67. Det stemmer med Riemannsummene.
Eksempel 2: Trigonometrisk

Regn ut ∫0πsin⁡x dx\displaystyle\int_0^{\pi} \sin x\,dx.

[−cos⁡x]0π=−cos⁡π−(−cos⁡0)=1+1=2\big[-\cos x\big]_0^{\pi} = -\cos\pi - (-\cos 0) = 1 + 1 = 2.
Arealet under én bue av sinusgrafen er nøyaktig 2.
Eksempel 3: Total endring

Vann renner inn i en tank med farten r(t)=3t2+2r(t) = 3t^2 + 2 liter per minutt. Hvor mye vann renner inn de første 4 minuttene?

Total endring =∫04(3t2+2) dt=[t3+2t]04= \displaystyle\int_0^4 (3t^2 + 2)\,dt = \big[t^3 + 2t\big]_0^4.
=64+8−0=72= 64 + 8 - 0 = 72 liter.
Eksempel 4: Derivere et integral

Finn g′(x)g'(x) når g(x)=∫1xe−t2 dtg(x) = \displaystyle\int_1^x e^{-t^2}\,dt.

Vi kan ikke skrive en antiderivert til e−t2e^{-t^2} med kjente funksjoner. Men det trenger vi ikke.
Del 1 av teoremet gir direkte g′(x)=e−x2g'(x) = e^{-x^2}.
Vanlige feil

Vanlige feil

  • F(a)−F(b)F(a) - F(b). Rekkefølgen er øvre grense minus nedre grense: F(b)−F(a)F(b) - F(a).
  • Å ta med +C+ C i et bestemt integral. Konstanten forsvinner i differansen, så den trengs ikke.
  • Å glemme å sette inn den nedre grensen. [x33]12=83−13\left[\frac{x^3}{3}\right]_1^2 = \frac{8}{3} - \frac{1}{3}, ikke bare 83.
  • Å tro at integralet alltid gir areal. Under xx-aksen teller det negativt.
Huskelapp

Huskelapp

  • A(x)=∫axf(t) dtA(x) = \int_a^x f(t)\,dt har A′(x)=f(x)A'(x) = f(x).
  • ∫abf(x) dx=F(b)−F(a)=[F(x)]ab\int_a^b f(x)\,dx = F(b) - F(a) = \big[F(x)\big]_a^b
  • Total endring: ∫abF′(x) dx=F(b)−F(a)\int_a^b F'(x)\,dx = F(b) - F(a).
  • ddx∫axf(t) dt=f(x)\frac{d}{dx}\int_a^x f(t)\,dt = f(x)
Oppgaver

Øv selv