Regne ut grenseverdier

Innsetting, faktorisering, konjugatmetoden og ensidige grenser. En verktøykasse for å finne grenseverdier algebraisk.

R1
Fint å kunne først: Hva er en grenseverdi?Faktorisering og konjugatsetningen
Utforsk

Start her: utforsk

Her er to funksjoner. Den første er f(x)=x+3f(x) = x + 3. Den andre er g(x)=x2−9x−3g(x) = \dfrac{x^2 - 9}{x - 3}. Grafene ser helt like ut. Dra punktet og sammenlign funksjonsverdiene.

f(x)=x+3f(x) = x + 3
−1123456−1123456789
f(1)=4f(1) = 4
g(x)=x2−9x−3g(x) = \dfrac{x^2 - 9}{x - 3}
−1123456−1123456789
g(1)=4g(1) = 4

Prøv dette:

  1. Flytt punktet sakte mot x=3x = 3. Hva skjer med gg akkurat der, og hva skjer med ff?
  2. Hva er f(2,9)f(2{,}9) og g(2,9)g(2{,}9)? Og f(3,1)f(3{,}1) og g(3,1)g(3{,}1)? Finnes det noen forskjell utenom x=3x = 3?
  3. Hvilket tall nærmer gg seg når xx nærmer seg 3?
Forklaring

Forklaring

Et enklere uttrykk med samme grenseverdi

Punktet beveger seg helt liktpå begge grafene. Men i x=3x = 3 er gg plutselig ikke definert, fordi vi får 00. ff er definert der, med f(3)=6f(3) = 6. Overalt ellers er de like, fordi x2−9=(x−3)(x+3)x^2 - 9 = (x - 3)(x + 3), så

g(x)=(x−3)(x+3)x−3=x+3na˚r x≠3g(x) = \frac{(x - 3)(x + 3)}{x - 3} = x + 3 \qquad \text{når } x \neq 3

En grenseverdi bryr seg bare om hva som skjer nær x=3x = 3, ikke i x=3x = 3. Nær 3 er gg og ff helt like, så de har samme grenseverdi: lim⁡x→3g(x)=6\lim\limits_{x \to 3} g(x) = 6.

Det er hovedidéen på denne siden: Vi bytter ut et vanskelig uttrykk med et enklere som er likt overalt unntatt i punktet vi nærmer oss. En verditabell kan gi en god gjetning, men algebraen gir et sikkert svar.

Velg strategi

Start alltid med å sette inn x=ax = a. Hva du får, bestemmer strategien:

Sett inn x=ax = a
Du får et tall
Ferdig! Grenseverdien er det tallet.
Du får 00
  • Polynomer: faktoriser og forkort
  • Kvadratrøtter: gang med den konjugerte
  • Usikker: lag en verditabell
Sett inn på nytt i det forenklede uttrykket.
Du får c0 med c≠0c \neq 0
Loddrett asymptote. Grenseverdien finnes ikke. Sjekk fortegnet på hver side.

Strategi 1: Innsetting

Polynomer, rotfunksjoner, eksponentialfunksjoner og brøker der nevneren ikke blir 0, er kontinuerlige. Da er grenseverdien lik funksjonsverdien:

lim⁡x→2(x3−4x+1)=8−8+1=1\lim_{x \to 2} (x^3 - 4x + 1) = 8 - 8 + 1 = 1

Strategi 2: Faktoriser og forkort

Får du 00 med polynomer, er (x−a)(x - a) en faktor både i telleren og nevneren. Faktoriser og forkort:

lim⁡x→2x2+x−6x2−4=lim⁡x→2(x−2)(x+3)(x−2)(x+2)=lim⁡x→2x+3x+2=54\lim_{x \to 2} \frac{x^2 + x - 6}{x^2 - 4} = \lim_{x \to 2} \frac{(x-2)(x+3)}{(x-2)(x+2)} = \lim_{x \to 2} \frac{x+3}{x+2} = \frac{5}{4}

Husk konjugatsetningenKonjugatsetningenRegelen a2−b2=(a−b)(a+b)a^2 - b^2 = (a - b)(a + b). Den brukes til å faktorisere og til å fjerne kvadratrøtter fra en teller eller nevner., a2−b2=(a−b)(a+b)a^2 - b^2 = (a - b)(a + b), og at x2+px+q=(x−x1)(x−x2)x^2 + px + q = (x - x_1)(x - x_2) der x1x_1 og x2x_2 er nullpunktene.

Strategi 3: Gang med den konjugerte

Står det en kvadratrot, gang med den konjugerte over og under brøkstreken. Da forsvinner roten fra telleren:

x−3x−9⋅x+3x+3=x−9(x−9)(x+3)=1x+3\frac{\sqrt{x} - 3}{x - 9} \cdot \frac{\sqrt{x} + 3}{\sqrt{x} + 3} = \frac{x - 9}{(x - 9)(\sqrt{x} + 3)} = \frac{1}{\sqrt{x} + 3}

Dermed er lim⁡x→9x−3x−9=13+3=16\lim\limits_{x \to 9} \dfrac{\sqrt{x} - 3}{x - 9} = \dfrac{1}{3 + 3} = \dfrac{1}{6}.

Modell: Tabell og algebra

Her er konjugateksempelet over. Verditabellen og algebraen bør gi samme svar, 16≈0,1667.

123456789101112131415161718−0,10,10,20,30,4
Dra mot høyre for å komme nærmere.
x (fra venstre)f(x)x (fra høyre)f(x)
80,1716100,1623
f(x)=x−3x−9f(x) = \frac{\sqrt{x} - 3}{x - 9}
Kom helt inn til avstand 0,0001 for å se konklusjonen.

Strategi 4: Tallet delt på null

Får du c0 med c≠0c \neq 0, vokser brøken uten grense. Grafen har en loddrett asymptoteLoddrett asymptoteEn loddrett linje x=ax = a som grafen nærmer seg mens funksjonsverdiene vokser mot +∞+\infty eller −∞-\infty., og grenseverdien finnes ikke. Undersøk gjerne fortegnet fra hver side for å se om grafen går mot +∞+\infty eller −∞-\infty.

Eksempel: lim⁡x→2x+1x−2\lim\limits_{x \to 2} \dfrac{x + 1}{x - 2}. Innsetting gir 30. Telleren nærmer seg 3, mens nevneren blir et bitte lite tall. Se hva som skjer fra hver side:

xx1,91{,}91,991{,}991,9991{,}999222,0012{,}0012,012{,}012,12{,}1
x+1x−2\frac{x + 1}{x - 2}−29-29−299-299−2999-2999ikke definert300130013013013131

Fra venstre er nevneren negativ, og brøken går mot −∞-\infty. Fra høyre er nevneren positiv, og brøken går mot +∞+\infty. Grenseverdien finnes ikke, og linja x=2x = 2 er en loddrett asymptote.

Modell: Fortegnet på hver side

Se hvordan fortegnet er ulikt på de to sidene.

−3−2−11234567−10−8−6−4−2246810
Dra mot høyre for å komme nærmere.
x (fra venstre)f(x)x (fra høyre)f(x)
1−234
f(x)=x+1x−2f(x) = \frac{x + 1}{x - 2}
Kom helt inn til avstand 0,0001 for å se konklusjonen.

Prøv dette:

  1. Sammenlign med modellen under strategi 3: Hvorfor nærmer verdiene seg et tall der, men ikke her?
  2. Hva er fortegnet på telleren og nevneren når xx er litt mindre enn 2? Og litt større?
Eksempler

Gjennomgåtte eksempler

Eksempel 1: Faktorisering med abc-formelen

Finn lim⁡x→−1x2−2x−3x+1\lim\limits_{x \to -1} \dfrac{x^2 - 2x - 3}{x + 1}.

Innsetting: 1+2−3−1+1=00\dfrac{1 + 2 - 3}{-1 + 1} = \dfrac{0}{0}. Ubestemt, så (x+1)(x + 1) må være en faktor i telleren.
Nullpunktene til x2−2x−3x^2 - 2x - 3 er x=3x = 3 og x=−1x = -1, så x2−2x−3=(x−3)(x+1)x^2 - 2x - 3 = (x - 3)(x + 1).
(x−3)(x+1)x+1=x−3\dfrac{(x-3)(x+1)}{x+1} = x - 3 for x≠−1x \neq -1.
lim⁡x→−1(x−3)=−4\lim\limits_{x \to -1} (x - 3) = -4.
Eksempel 2: Tredjegradsuttrykk

Finn lim⁡x→1x3−1x−1\lim\limits_{x \to 1} \dfrac{x^3 - 1}{x - 1}.

Innsetting gir 00, så (x−1)(x - 1) er en faktor i x3−1x^3 - 1.
Polynomdivisjon (eller formelen a3−b3=(a−b)(a2+ab+b2)a^3 - b^3 = (a-b)(a^2 + ab + b^2)) gir x3−1=(x−1)(x2+x+1)x^3 - 1 = (x - 1)(x^2 + x + 1).
lim⁡x→1(x2+x+1)=1+1+1=3\lim\limits_{x \to 1} (x^2 + x + 1) = 1 + 1 + 1 = 3.
Eksempel 3: Konjugatmetoden

Finn lim⁡x→0x+1−1x\lim\limits_{x \to 0} \dfrac{\sqrt{x + 1} - 1}{x}.

Innsetting gir 00. Det står en kvadratrot, så vi ganger med den konjugerte, x+1+1\sqrt{x+1} + 1.
Telleren blir (x+1−1)(x+1+1)=(x+1)−1=x(\sqrt{x+1} - 1)(\sqrt{x+1} + 1) = (x + 1) - 1 = x.
xx(x+1+1)=1x+1+1\dfrac{x}{x(\sqrt{x+1} + 1)} = \dfrac{1}{\sqrt{x+1} + 1} for x≠0x \neq 0.
lim⁡x→01x+1+1=12\lim\limits_{x \to 0} \dfrac{1}{\sqrt{x+1} + 1} = \dfrac{1}{2}.
Eksempel 4: Tallet delt på null

Finn lim⁡x→12x(x−1)2\lim\limits_{x \to 1} \dfrac{2x}{(x - 1)^2}.

Innsetting: 20. Telleren er ikke 0, så dette er strategi 4. Grenseverdien er ikke et tall.
Fortegn: Telleren er positiv nær x=1x = 1. Nevneren (x−1)2(x - 1)^2 er et kvadrat og derfor positiv på begge sider.
Brøken går mot +∞+\infty fra begge sider. Vi skriver lim⁡x→12x(x−1)2=∞\lim\limits_{x \to 1} \dfrac{2x}{(x - 1)^2} = \infty, og grenseverdien finnes ikke som et tall. x=1x = 1 er en loddrett asymptote.
Vanlige feil

Vanlige feil

  • Å forkorte ledd i stedet for faktorer. x2−9x−3≠x2x−93\dfrac{x^2 - 9}{x - 3} \neq \dfrac{x^2}{x} - \dfrac{9}{3}. Du kan bare forkorte faktorer, altså ting som er ganget sammen.
  • Å skrive «=00» som svar. 00 er et signal om å jobbe videre, ikke en grenseverdi.
  • Å glemme «lim» underveis. Skriv lim⁡x→a\lim\limits_{x \to a} foran hvert uttrykk helt til du faktisk setter inn. Uten lim er likhetstegnene feil.
  • Å blande 00 og c0. Det første er ubestemt og kan ha en grenseverdi. Det andre gir en asymptote og ingen grenseverdi.
Huskelapp

Huskelapp

  • Start med å sette inn x=ax = a.
  • Et tall: ferdig.
  • 00: faktoriser og forkort, eller gang med den konjugerte. Sett inn på nytt.
  • c0 med c≠0c \neq 0: loddrett asymptote, og grenseverdien finnes ikke.
  • Konjugatsetningen: a2−b2=(a−b)(a+b)a^2 - b^2 = (a - b)(a + b).
Oppgaver

Øv selv