En butikk setter opp prisen på en genser med 20 %. Salget går dårlig, så en måned senere setter de ned prisen med 20 %. Er prisen tilbake der den startet?
Stolpene viser prisen før og etter hver endring. Den stiplede linja er startprisen, 100 kr.
100 kr → 120 kr → 96 kr
Samlet endring: −4 kr, altså −4 % av startverdien. Summen av prosentene er 0 %.
Prøv dette:
Gjett først: Er genseren tilbake på 100 kr etter +20% og −20%? Se på stolpene.
Trykk «Bytt rekkefølge», så prisen først går ned og så opp. Blir svaret et annet?
Prisen har gått opp 20%. Hvor mange prosent må den ned for å komme nøyaktig tilbake til 100 kr? Prøv deg fram.
Lag tre økninger på 10%. Blir det 30% til sammen?
Forklaring
Forklaring
Steg 1: Flere endringer etter hverandre
Følg genseren trinn for trinn:
Etter økningen koster den 100⋅1,20=120 kr.
Så trekkes 20% fra, men nå er det 20% av 120 kr, altså 24 kr. Genseren koster 120⋅0,80=96 kr.
Den andre endringen regnes av en ny grunnverdi. Derfor kan vi ikke bare legge sammen prosentene. Skriver vi alt i én utregning, ser vi at vi ganger vekstfaktorene:
100⋅1,20⋅0,80=100⋅0,96=96
Samlet vekstfaktor er 0,96, altså 4% lavere enn i starten. Rekkefølgen spiller ingen rolle, fordi 1,20⋅0,80=0,80⋅1,20. Generelt:
ny verdi=startverdi⋅v1⋅v2⋅v3⋯
Modell: Kjeden med vekstfaktorer
Samme modell som øverst, men nå med vekstfaktorene.
100 kr → 120 kr → 96 kr
100⋅1,2⋅0,8=96 kr
Samlet vekstfaktor: 1,2⋅0,8=0,96, altså −4%.
Steg 2: Samme endring mange ganger
Setter du 20 000 kr i banken med 5% rente per år, ganger du med 1,05 hvert år:
Blå stolper vokser med samme prosent hvert år. Oransje stolper vokser med samme beløp hvert år (like mye som den første renta). Hvor fort skiller de lag?
samme prosent hver gang samme endring hver gang
Etter 20 år: 20000⋅1,0520=53065,95 kr
Samlet endring: 1,0520=2,653, altså 165,3%. (Ikke 20⋅5%=100%!)
Samme beløp hver gang (1 000 kr) gir 40000 kr. Forskjell: 13065,95 kr
Prøv dette:
Forutsi: Etter hvor mange år har beløpet doblet seg med 5% rente? Sjekk. (Tommelfingerregel: 70:renten.)
Sett prosenten til −10. Hvor mye er igjen etter 10 år? Hvorfor blir det ikke 0?
Hvorfor er de to første stolpeparene like høye?
Steg 3: Baklengs regning
En vare koster 750 kr med moms. Hva kostet den uten moms? Prisen uten moms ble ganget med 1,25 for å bli 750. Da går vi baklengs ved å dele:
1,25750=600 kr
Sjekk: 600⋅1,25=750. Kjenner du verdien etter endringen og vil finne verdien før, deler du altså på vekstfaktoren:
verdi før=vekstfaktorverdi etter
Modell: Baklengs på tallinja
Her er den nye verdien kjent. Pila går baklengs, og vi deler på vekstfaktoren. Under ser du hva som skjer hvis du bruker feil metode.
Vekstfaktor: 1,25. Den nye verdien er 125% av den opprinnelige.
Opprinnelig verdi: 1,25750=600 kr
Feil metode: 750−25%⋅750=562,5 kr (prosenten regnes da av feil grunnverdi)
Prøv dette: Sett endringen til −30% og den nye verdien til 560 kr. Hva kostet varen før rabatten?
Steg 4: Tilbake i tid
Det står 105 607 kr på en konto med 3,25% rente. Hvert år er beløpet ganget med 1,0325. Går vi fem år tilbake, må vi dele fem ganger:
1,03255105607≈90000 kr
Generelt var verdien for n perioder siden
vekstfaktornverdi na˚=verdi na˚⋅vekstfaktor−n
Eksempler
Gjennomgåtte eksempler
Eksempel 1: Opp 20 %, ned 20 %
En pris øker med 20% og synker deretter med 20%. Hvor mange prosent har prisen endret seg samlet?
Samlet vekstfaktor: 1,20⋅0,80=0,96.
0,96−1=−0,04. Prisen er 4% lavere enn i starten.
Eksempel 2: To prisøkninger
Prisen på en vare økte med 25% i fjor og med 15% i år. Hvor mye har den økt til sammen?
1,25⋅1,15=1,4375.
Prisen har økt med 43,75%, ikke 40%.
Eksempel 3: Fram og tilbake i tid
Det står 105 607 kr på en konto med 3,25% rente per år. Hvor mye står det om fem år, og hvor mye stod det for fem år siden?
Om fem år: 105607⋅1,03255≈123920 kr.
For fem år siden: 1,03255105607≈90000 kr.
Eksempel 4: Prisen før rabatt
Etter 30% rabatt koster en jakke 560 kr. Hva kostet den før?
Vekstfaktor for 30% nedgang: 0,70.
Pris før: 5600,70=800 kr.
Kontroll: 800⋅0,70=560. Stemmer.
Eksempel 5: Med bokstaver
En pris x øker med p% og synker så med p%. Vis at sluttprisen alltid er lavere enn x (for p>0).
Sluttprisen er x⋅(1+100p)(1−100p).
Konjugatsetningen: (1+100p)(1−100p)=1−(100p)2.
(100p)2>0, så den samlede vekstfaktoren er mindre enn 1. Med p=20: 1−0,04=0,96, som genseren.
Vanlige feil
Vanlige feil
Å legge sammen prosentene.+20% og −20% er ikke 0%. Gang vekstfaktorene.
n⋅p% i stedet for vekstfaktorn. Renters rente gir mer enn n ganger renta.
Baklengs med feil grunnverdi. Pris uten moms er 1,25pris med moms, ikke 75% av prisen med moms.
Feil fortegn i eksponenten. For n år siden: del på vekstfaktorn (eller gang med vekstfaktor−n).
Huskelapp
Huskelapp
Flere endringer: gang vekstfaktorene, v1⋅v2⋅v3.