Start her: utforsk
På toppen av vulkanen Mauna Loa på Hawaii har forskere målt mengden CO₂ i lufta siden 1958. Tallene stiger år for år. Men det viktigste spørsmålet er hvor fort det øker, og om økningen går raskere eller saktere enn før.
Under er årsmiddelet hvert femte år fra 1960 til 2020, målt i ppm (milliondeler). Kilde: NOAA.
Lim gjerne inn egne målinger.
Prøv dette:
- Se på tallene: Hvor mye økte CO₂ fra 1960 til 1965? Fra 2015 til 2020?
- Regn om til økning per år i begge periodene. Går økningen raskere eller saktere enn før?
- Dra i årstallet. Hva sier modellen om hvor fort CO₂ øker i 1960 og i 2020? Stemmer det med det du regnet ut?
Forklaring
Fra data til vekstfart
Fra 1960 til 1965 økte CO₂ med ppm, altså omtrent ppm per år. Fra 2015 til 2020 økte det med ppm, omtrent ppm per år. Økningen går altså raskere nå. «Hvor fort» er en derivert. Men vi har bare målepunkter, ikke en funksjon. Løsningen er å lage en modell: en funksjon som passer godt til dataene. Så kan vi derivere modellen. Oppskriften:
- Plott dataene. Se på formen: rett linje, krummer oppover, flater ut?
- Velg modelltype ut fra formen og det du vet om situasjonen. Lineær, polynom, eksponentiell eller logistisk?
- Gjør regresjonRegresjonÅ finne den funksjonen av en valgt type som passer best til et sett med datapunkter. i et digitalt verktøy for å finne funksjonsuttrykket.
- Vurder modellen. Passer den dataene (se på grafen og forklaringsgradenForklaringsgradTallet mellom 0 og 1 som forteller hvor godt en regresjonsmodell passer til dataene. 1 betyr perfekt tilpasning. )? Gir den mening utenfor dataene?
- Deriver modellen og tolk som vekstfart, med riktig enhet.
Enheter
Enheten til den deriverte er alltid enheten til per enhet til . Måles CO₂ i ppm (milliondeler) og tiden i år, er enheten til ppm per år.
Vær forsiktig med å spå
En modell er laget for å passe dataene du har. Å bruke den langt utenfor dataene (ekstrapolere) kan gi helt feil svar. Et andregradspolynom som passer fint i 60 år, kan gi absurde verdier om 500 år.
Prøv med dine egne data
Bytt ut tallene i tekstfeltet med egne målinger: temperaturen i en kopp te, høyden til en plante, antall innbyggere i kommunen din (SSB) eller strømforbruket hjemme. Velg den modellen som passer best, og tolk den deriverte.
Gjennomgåtte eksempler
Regresjon på CO₂-dataene gir omtrent , der er år etter 1960 og er ppm. Finn og tolk vekstfarten i 2020.
Hva forteller for CO₂-modellen?
Modellen gir ppm for 2050. Hvor mye kan vi stole på dette?
Vanlige feil
- Å glemme at er forskjøvet. Står for år etter 1960, må 2020 settes inn som , ikke .
- Å velge modell bare etter . En modell med høyere grad passer alltid dataene bedre, men kan være meningsløs.
- Å oppgi den deriverte uten enhet. «2,4» betyr ingenting. «2,4 ppm per år» betyr noe.
- Å ekstrapolere ukritisk. Modeller er best innenfor dataområdet.
Huskelapp
- Plott, velg modelltype, gjør regresjon, vurder modellen, deriver og tolk.
- Enheten til : enheten til per enhet til .
- : vekstfarten øker. : vekstfarten avtar.
- Vær forsiktig med å bruke modellen langt utenfor dataene.